Aldri ferdig utlært
Hans Håkon liker å se muligheter og er ikke fremmed for å ta i bruk ny teknologi eller metoder.
– Jeg er ikke ferdig utlært, sier han.
– Jeg har fokus på å utvikle meg. Er du ferdig utlært er du ferdig. Han har valgt å fokusere på kvalitet over avling.
– Med de utsorteringsprosentene man kan oppleve nå, må fokuset ligge på å få god nok kvalitet, heller enn mengde.
LED-lys
Hovedproduksjonen på gården er mandelpotet. Dette er som kjent en sein sort og man vil helst få den i jorda så snart våren har meldt sin ankomst og jorda er lagelig. Hans Håkon starter sesongen inne med lysgroing. I flere år har han brukt LED-lys i stedet for lysstoffrør. Han har også prøvd seg frem med ulike farger.
– Jeg begynte med det for å spare energi, forteller han, og sikter til at LED-lys er mindre energikrevende enn tradisjonelle lysstoffrør.
– Jeg bruker omtrent 20 % av energien enn det jeg gjorde før, sier Hans Håkon. Han gror potetene i sekk. Etter å ha forsøkt ulike farger bruker han nå for det meste hvitt og rødt lys, men han har også brukt blått og hvitt. Han sikter seg inn på en lysgroingsperiode som tilsvarer 250-300 døgngrader.
Når det gjelder jordarbeiding er det eneste han har kjørt de to siste årene en Swift 400. Denne bearbeider jorda på 20 cm dybde og forbereder jorda før setting. Vestlund sier han sparer omtrent 200 timer med pløying og fresing med bruk av denne.
– I tillegg ser jeg ingen forskjell på kvaliteten på poteta, forteller han.
Biostimulanter
Før potetene går i jorda bruker Hans Håkon midlene Serenade, Acadian og Maxim. Han beiser med Maxim før han setter potetene til lysgroing. Acadian og Serenade blander han i samme tank. Serenade er et biologisk middel som konkurrerer ut skadelige sopper og skal gi bedre skallkvalitet.
– Potetene setter flere groer og gir dermed et større produksjonspotensiale, forteller han. Når det gjelder settepotetene bruker han Serenade, i tillegg til Amistar i fåra, disse blir tilført hver for seg. Ved setting kjører han med hjul oppå fåra som danner et spor i fåra for å bedre mikroklima for potetene.
– Det gir en større overflate og kan gi mer varme til poteta, i tillegg til at det klargjør til de skal legge ned slangene til dryppvanningsanlegget.
Dryppvanning
2025 blir det åttende året på Friland gård med dryppvanning.
– Det er mye vind på slettene ved gården så det er en stor fordel å kunne tilføre vannet direkte der det er behov. Utstyret har de designet selv og fått konstruert slik de ønsker. Det legges på fire rader av gangen og totalt på hele gården legger de omtrent 63 mil med slanger. Det er ca. avstand fra Drammen til Steinkjer!
– Vi legger omtrent 70 daa om dagen og selv om det er kostbart er det verdt det, forteller Vestlund.
– Det koster omtrent 1000 kr/daa å legge det ut i materiell og arbeid. Jeg bruker også sensorer slik at jeg vet når det er behov for vanning. Dette i tillegg til å følge med på Vanningskalkulatoren til NIBIO, og gå ut i åkeren og sjekke fuktigheten i jorda gjør at han sover bedre om natta.
Med dette anlegget kan han vanne hele gården på to dager og han vanner da med 10 mm. På tre timer har de vannet ca. 10 mm og hele anlegget får tilført vann fra tre pumper som henter vann fra Glomma som renner ved siden av gården.
Rug som fangvekst
Når all potet er tatt opp om høsten er ikke sesongen helt over enda. Etter opptak er han igjen ute på jordet for å så beiterug som fangvekst.
– Jeg har veldig tro på det, sier han.
– Det holder jorda og næringsstoffer på jordet, der de hører hjemme. Beiterugen sår han med gjødselspreder. Han forteller at når de blir sådd med sålabber så er det større fare for at overvintringssopper sprer seg blant plantene. Det blir mindre av dette når han sår med gjødselsprederen. Beiterugen sår han ca. i midten av september.
– Den spirer om høsten, men det er om våren den virkelig gjør nytte for seg når det er fare for flom og avrenning.
Ny produksjon på Friland gård
I tillegg til ulik farge på LED-lys, dryppvanning og sensorer, begynte han for fire år siden med frøproduksjon for NIBIO.
– Vi dyrker stedegne arter som er tilpasset klima i Innlandet. Det dyrkes fire ulike arter; engsmelle, ryllik, prestekrage og karve. Dette blir det tredje året de skal treske plantene. Dette er frø som skal brukes til frøblandinger som etter hvert skal selges og som skal være passende for det insektlivet som er i Innlandet.
– Vi har en god beliggenhet med tanke på denne frøproduksjonen, ikke høyest eller lavest i Innlandet, og vi er den eneste produsenten av slike frø for NIBIO i fylket.
