Vektskifteplan som viktig verktøy

Kornbonden Ole Magnus Lillestrand i Askim har drevet med korn i 14 år og har de siste årene fordypet seg i temaene direktesåing og redusert jordarbeiding. Han har ikke pløyd siden 2018 og er dermed avhengig av andre metoder for å lykkes.

Lillestrand har rådgivingsavtale gjennom NLR og bruker en vekstskifteplan aktivt. Sammen med NLR-rådgiver Else Villadsen diskuterer de strategier rundt dyrking av korn, fangvekster og vekstskifte.

– Rådgiveren min tør å utfordre meg og stille spørsmål. Det er helt avgjørende for at jeg skal kunne utvikle meg og drifta i riktig retning. Det handler til syvende og sist om avlingene og økonomi, forteller Lillestand.

Nytt driftssystem

I driftsmetoden Karbon Agro brukes vekstskifteplanlegging som et verktøy for å optimalisere vekstskiftet. I utviklingen og oversettelsen av driftsmetoden til norske forhold har samarbeidet med engasjerte bønder og medlemmer vært avgjørende forteller Villadsen.

– Ole Magnus er med og utvikler driftsmetoden sammen med andre bønder, forteller Villadsen.

– Min motivasjon er å drive en bærekraftig planteproduksjon, og samtidig ha høyest mulig økonomisk resultat. Årsaken til at jeg går inn på Karbon Agro er at jeg ønsker å tilpasse meg nytt regelverk fra 1. januar 2023. Samtidig synes jeg det er faglig og agronomisk interessant og rasjonelt arbeidsmessig, men det får ikke gå på bekostning av økonomien, forteller gårdbrukeren.

Han har testet ulike såmaskiner, hatt markdag og vært feltvert for forsøk. Lillestrand har gått til innkjøp av en enkel direktesåmaskin som fungerer godt under mange ulike forhold.

Planen er et godt verktøy for å gjennomføre en et nøye planlagt vekstskifte uavhengig av driftsmetode.

Vekstskifte som verktøy

Vekstskifte innebærer å skifte mellom ulike vekster på det samme skiftet fra år til år. Et godt vekstskifte oppnås ved å kunne veksle mellom ulike plantefamilier som for eksempel erter, åkerbønner, korn, oljevekster eller eng (nlr.no).

Lillestrand dyrker mange ulike vekster og har dermed et variert vekstskifte som utgangspunkt. Han har mange vårkornslag som havre, bygg og hvete, høstkorn, oljevekster, åkerbønner og fangvekster som tillegg, som stiller sine krav til tilpasninger.

NLR-rådgiveren forteller at vekstskifte kan fungere som et verktøy for å legge til rette for direktesåing. I tillegg til andre egenskaper som vekstskifte har, som sykdomsforebyggende og forgrødeeffekt med næring.

– Hvis vi skal redusere jordarbeiding, må vi ha noe annet som forbedrer jorda for oss for neste plantevekst. Hos Ole Magnus bruker vi de ulike vekstene i vekstskiftet til den jobben. Det kan være både åkerbønnene, fangvekstene eller rapsene som bidrar med dette, sier Villadsen.

Plan for vekstskiftet

Planlegging av vektskiftet kan gjøres på mange måter, men det er nok mange som kan kjenne seg igjen i at det kan bli litt tilfeldig og etter innfallsmetoden.

– Jeg vil anbefale alle å bruke vekstskifteplan og bruke den aktivt, sier kornbonden.

Lillestrand forteller at det ikke oppleves som ekstraarbeid, heller tvert imot og mener at det er god økonomi i å jobbe mer planmessig og strukturert. Videre forteller han ser på det som et femårsprosjekt, men er ikke religiøst opptatt av å følge planen.

– Jeg derfor sitter med komplett maskinpark bestående av både plog, harv og kultivator for å ha alle verktøy tilgjengelig. Jeg harver hvis det viser seg at det gir 100 kg høyere avling. Jeg har vært heldig og har hatt god tilgang på areal, og dette, kombinert med leiekjøring, gjør at vi mange dekar å fordele maskinkostnadene på, forteller Lillestrand.

Han forteller videre at 2023 og 2024 var krevende år og det har vært krevende å omstille seg. 2023 var krevende økonomisk. De to siste årene ha gitt sen tresking under bløte forhold, og dårlige forhold for fangvekster og høstsådde grøder.

– Men planen er et godt verktøy for å gjennomføre et nøye planlagt vekstskifte uavhengig av driftsmetode, sier Lillestrand.

NLR-rådgiver Else Villadsen forteller at det bør være fleksibilitet i planen, men at det vil være nyttig verktøy for de aller fleste. Vekstskifteplanen er ment som et verktøy slik at ingen detaljer glipper.

– Med en vekstskifteplan planlegger vi for kanskje åtte år fremover, og denne tankegangen virker ganske uvant for mange bønder. Likevel mener vi det er et nødvendig verktøy for å ha en bedre mulighet til å gjennomføre de tiltakene en ønsker, og nå mål om for eksempel dyrke mest mulig fangvekster, kunne direkteså eller få et mer variert vekstskifte, forteller Villadsen.

Villadsen beskriver videre at med en plan vet man hva som er målet og kan justere planen deretter.